Vår første konkurranse i 2014 var Le Grand Tour 1.-2. mai. Dette var også det første løpet i den nye svenske serien av 24 timers konkurranser.

Konkurransen starta med en interessant variant på prologen; kartet var delt i tre og innenfor hver del var det postplukk i fri rekkefølge. Første del måtte gjennomføres på beina, andre del kunne vi benytte en sykkel og på tredje del kunne vi benytte to sykler. Hvis man valgte å benytte hhv. en eller to sykler så måtte man helt tilbake til arena for å hente sykkel. Vi valgte en litt dristig variant der vi løp hele prologen uten å hente sykler. Det så lenge ut til at strategien var grei – vi var først på toppen av en slalombakke lengst unna arena etter å ha tatt de fleste postene, men vi hadde oversett et fint sykkelveivalg opp og rundt nesten til toppen, og undervurderte hvor mye raskere syklistene kune ta seg tilbake til arena langs fine stier og veier. Sett i forhold til konkurransens varighet var det likevel ikke noe krise å tape 4-5 minutter på prologen til de beste.

På den første løpeetappen fikk vi ikke helt den flyten vi skulle ønske, og sleit nokså tungt med å holde farten oppe mot slutten, til tross for at etappen var brutt opp av en interessant tur ned gjennom en nedlagt gammel gruve. Etter en del sjukdom og treningspauser gjennom vinteren og våren så burde det nok ikke overraske at det gikk noe tungt.

Vi var relativt heldige med været … dvs. det kom litt snø under den første padlingen, men samtidig skinte sola, så det var god stemning. Noen av de mer rutinerte i kajakk velta noen ganger på den første padlinga, men vi hadde valgt litt mer stabilitet og kjørte kano denne gangen.

Den neste padleetappen ble en av de fineste etappene, med blikkstille vann. Først ned en nydelig kanal så over innsjøer inn i solnedgangen inn til veksling i Filipstad. Syklinga bød også på mye fint. Vi tok oss god tid til å skifte til tørt og varmt tøy, så selv om regntøyet stivna til panser når temperaturen krøp 5-6 grader under null utover natta, så holdt vi varmen godt. Jo Inge berga unna ei drikkeflaske under genser’n, slik at vi hadde litt drikke da flaskene på sykkelen bunnfrøs. Nær sagt som vanlig hadde vi nok ikke fått lada opp med tilstrekkelig søvn, så vi sleit litt med å holde oss våkne på sykkelen. Vi burde nok helst kunne pressa litt hardere på denne sykkeletappen.

Etappen bød likevel på noe av den fineste stisyklinga vi har vært borti; smale furunålskledde stier gjennom åpen reinlav-furuskog – magisk i lyset fra hodelyktene – verdt å «våkne opp» til! Løypelegger Erik Pütsep har sansen for å lage ekte adventure racing-stemning selv av kortere konkurranser, så den lange etappen hadde også lange partier med skyving av sykler opp usannsynlig bratte bakker.

Jo Inges humør ble særlig satt på prøve i et på papiret kort område der Erik tok løypa en liten omvei gjennom en ravine-/bekkedalsystem hvor normale friske mennesker aldri ville tenkt på å ta med seg sykkelen …

Orienteringsetappen på morrakvisten er ikke noe å skrive hjem om verken i forhold til fysiske eller orienteringsteknisk prestasjoner, men til gjengjeld var foregikk den i særs naturskjønt terreng.

Vi overbeviste slett ikke resultatmessig. Vi havnet riktignok på en fjerdeplass til slutt, men etter å hatt bra kontakt med tetlagene første halvdel tapte vi betydelig tid på den lange syklinga, og endte vel 4 timer etter nummer tre. Likevel, etter en seinvinter og vår med sjukdom og lengre treningsopphold for oss begge, så var vi godt fornøyd med å ha kommet oss i gang, og gjennom, med mange gode opplevelser underveis (at 10Mila rundt et døgn etter målgang gikk merkverdig bra for oss begge var en bonus …).

Videoer fra konkurransen kan sees her:
http://karlstadmultisport.se/legrandtour/?p=195