Første helga i juni var det klart for andre konkurransen i Swedish Adventure Race Series, denne gangen i skjærgården nordvest for Gøteborg.
Vi hadde vært litt smånervøse for padlingen på WCAR … delvis eksponert skjærgårdspadling i båter fra arrangøren. Det viste seg å ikke være noen grunn til panikk; båtene var helt topp, og mer stabile enn våre egne Prijon Barracuda havkajakker. Vi satte av gårde på første padleetappe i strålende solskinn og stille sjø.
Etappen var lang nok til at det rakk blåse kraftig opp og begynne striregne, men vi trivdes så godt i båtene og ble sporet av konkurransen såvel med andre mix-lag og herrelag rundt oss at vi heller økte innsats og fart etter hvert som forholdene ble verre. Vi padlet bra og var godt fornøyd med oss selv ved bytte til neste etappe.
Byttet gikk raskt (litt for raskt) og vi fikk en liten trøkk da vi vel ute på løpinga til rulleskøyteetappen oppdaga at Jo Inge hadde glemt tidtakingsbrikka i livvesten som lå igjen ved kajakkene. Vi rista av oss sjokk og skuffelse på sekunder. Vi liker jo løpe – ikke noe problem å løpe tilbake og hente den. Vi kunne i det minste legge igjen rulleskøytene ved stien. Morsomt også å se blikket fra alle de lagene vi møtte på vei tilbake.
Rulleskøyte-etappen gikk unna som en vind. Wendys trening til og fra jobb de siste par ukene hadde gitt resultater, og vi tok igjen og rulla forbi de fleste lagene som hadde passert oss på den ekstra halvtimen tilbake etter tidtakingsbrikka.
En lang orienteringsetappe på beina tok oss inn i natta. Vi liker utfordrende orientering, og vi gjorde noen gode veivalg på et kart som var strippa for en del vesentlig informasjon om vegetasjon.
Vi brukte noe tid på det neste byttet til sykkel. Når arrangøren byr på mulighet til skifting innendørs, fritt for mygg, knott og regn, og i tillegg byr på nydelig varmmat, så er det lett å tenke at vi ikke bare holder på med dette bare for å plage oss selv 😉 … Vi kunne nok pressa på og kommet oss raskere ut på sykkelen, men det føltes godt der og da (og i ettertid ser vi at det plasseringsmessig heller ikke fikk utslag).
Syklinga ble en liten nedtur. Etter innledninga på grusveg ble det mye av og på, av og på, av og på sykkelen. Noe kunne vi bøta på med bedre teknikk på sykkelen, men de våte og gjørmete forholdene skapte nok problemer for de fleste lag. Det er vel heller ikke et ekte «Adventure Race» uten en andel sykkelbæring … I rettferdighetens navn så inneholdt etappen også noen av løpets (bokstavelige) oppturer, ettersom noen av postene var plassert på (med sykkel) vanskelig tilgjengelige «fjelltopper» med fantastisk utsikt i soloppgangen.
Været var igjen blitt knallfint, og etter påfyll av næring fulgte mer padling, løping, padling, løping, svømming, løping … Dette var den lengste 24-timerskonkurransen vi har deltatt i så langt. Vi brukte til slutt 31 timer, og hadde etter hvert et par tilfeller der vi sovna i båten i fullt dagslys – bra båtene var så stabile. Men, alt i alt en flott konkurranse i flotte omgivelser! Vinnerne fra LGT forberedte seg til konkurranse i Sør Afrika og var fraværende, så vi andre kunne rykke en plass opp på lista, og vi var fornøyde med å være noe nærmere lagene foran.
Norsk
English 
