Cotopaxi

Enda en gang våknet vi til sol – og klarere luft enn vi har sett så langt, men det var jo også vår tidligste start. Vi dro fra hotellet kl. 6:30. Vi hoppet på en buss for å komme til møteplassen for dagens tur. Buss har sine fordeler framfor drosje, ikke minst prisen (2 kr), men litt spennende i og med at vi ikke vet hvor bussene er på vei…

Gruppen vår besto av 2 fra Nederland, 3 fra Australia og en fra Zimbabwe – alle i god form og trivelige folk å være sammen med.

Etter en halvtimes kjøring kom Cotopaxi til syne, skinnende hvit og mektig. Dessverre forsvant den inn i skyer da vi begynte å kjøre grusveien opp mot fjellet, men da hadde vi i hvert fall sett den. Cotopaxi er Ecuadors høyeste aktive vulkan. Den har utbrudd omtrent hvert 100. år, og det er 130 år siden forrige gang, men vi tok sjansen.

Kanskje var det litt juks å kjøre opp til det høyeste punktet for turen, og bare sykle nedoverbakke. Vi så at Swedish Armed Forces syklet oppover også, men pytt sann… vi er jo på ferie (også). Og, vi rakk en 12 minutters hard gåtur opp den bratte bakken fra parkeringen og en løpetur ned igjen før resten av gruppa var klar til å starte sykkelturen.  Vi kom opp på 4 700 moh og det føltes mye bedre enn forrige gang.

Utsikten var storslått (etter en forbigående kraftig haglbyge), og det var lettsykla terreng så langt øyet kunne se (lurer på om det blir like fint i neste uke ….?).

Tilbake på hotellet var vi utålmodge etter å sjekke internettet – mer detaljert informasjon om etappen og logistikken har blitt publisert! Nå kan virkelig planlegginga starte for alvor.

Flere bilder fra dagens utflukt: