Seagate (for tida rangert nummer 1 i verden), har vært der borte og oppe i høyden en ukes tid eller vel så det allerede:
Se de flotte bildene de har tatt.
Pakker for harde livet for å ta dem igjen, om ikke annet enn på startstreken. Har likevel fått tatt ei økt intervall i Lucky-bakken rett her borte og testa den en dag gamle nye Petzl Nao-lykta. Virker lovende – lyser enda bedre enn fjorårsmodellen, og det er jo genialt at den dimmer ned automatisk når jeg ble liggende rett i hæla på han høye breiskuldra karen jeg tilfeldigvis traff borti bakken der (måtte jo være en tilfeldighet, for han påsto han ikke har trent i høst). Fenomenet blir nyttig også i kajakk – huska jeg brukte et og annet ufint ord i fjor, der jeg satt bakerst i kajakken og forsøkte navigere i mangroveskauen med ei god gammeldags tradisjonell monsterlykt, og ble blenda hver gang jeg glemte meg og kikka framover i ryggen på hun som satt foran.
Norsk
Å bli nevnt i samme tekst som Seagate kommer jeg til å leve på lenge! 😉 Å ha bidratt til lykttesting på første trening i vinter, føles som et mikroskopisk bidrag sammenliknet med resten av forberedelsene deres, men hvis det skulle føles litt tungt i en bakke, kan jo den overlegne følelsen av å løpe bak meg manes fram igjen og brukes til mental doping? 😉
¡Mucha suerte!